Refleksjoner rundt spikking i skolen

I dette innlegget skal jeg reflektere rundt det å ha spikking i kunst og håndverk på grunnskolen. Jeg tenker at flere lærere er svært skeptisk til å la elevene holde på med spikking i skolen. Dette kan komme av sikkerhetsmessige årsaker. Selv husker jeg hvor skeptiske lærerne var når vi skulle arbeide med spikking i sløyd. Derfor er det hensiktsmessig å gjennomgå med elevene hvordan kan skal ha respekt for slike verktøy. En skal ikke leke med det, og ha noen retningslinjer for hvordan en skal opptre i sløydsalen. Når en skal holde på med spikking i skolen, er det svært viktig med kunnskaper om ulike treverk. Eksempelvis fikk jeg erfare under arbeid med arbeidskravet hvor stor forskjell det var å jobbe med et vått materiale og tørt. En bør også ha innsikt i hvilke treverk som egner seg til de ulike oppgavene som skal gjennomføres.

Når en har spikking i skolen, får elevene mulighet til eksempelvis å lage bruksgjenstander. Gjennom dette får elevene en tilhørighet til produktet, og ser nytten i det. Samtidig tror jeg elevene vil oppleve en enorm mestringsfølelse. Dette er noe jeg satt igjen med når jeg hadde fått ferdig arbeidskravet mitt. Kunst og håndverk er et fag som gir elevene mulighet til å vise sin kreativitet, og dette øker gjerne motivasjonen og mestringsfølelsen til elevene, spesielt for elevene som lav måloppnåelse i andre typiske skolefag.

Når en arbeider med spikking, er sikkerheten svært viktig. Det er viktig å ta forhåndsregler. Som nevnt, er det svært viktig at lærer gjennomgår retningslinjer for hvordan en skal spikke. Eksempelvis aldri mot seg selv eller andre, og hvilket spikkegrep en skal ha. Jeg tenker det er nødvendig å gjennomgå dette flere ganger med elevene. Dette for å tydliggjøre viktigheten. Det kan være hensiktsmessig at en lar elevene bli kjent med kniven, ved å la elevene prøve å spikke på en vanlig plankebit.

Når en skal tilpasse spikking i skolen er det viktig at elevene er kjent med spikkekniver fra før. Hvis ikke må en gjennomgå dette med elevene. Etterhvert som elevene blir vant med spikkekniven, og innehar god teknikk, kan en utfordre elevene etterhvert som de utvikler spikkekompetansen. På småtrinnet kan elevene få enkle oppgaver som å lage fjøler, enkle smørekniver og lignende. En bør ikke tenke for avansert. På mellomtrinnet kan elevene lage litt mer avanserte gjenstander. Eksempelvis en krympeboks. Men igjen må en se an hvilke kompetanser elevene innehar. Elevene utvikler seg ulikt, og det er ikke alltid alle elevene føler de mestrer oppgaven. Jeg tenker en bør ta stilling til de forutsetningene elevene har, og jobbe ut fra disse. Hvis en gir elevene oppgaver som ikke er overkommelige, daler raskt motivasjonen. Når elevene sitter igjen med et ferdig produkt, vil de oppleve mestringsfølelse, og det er det en vil fremme!

Arbeidskrav - akrylmaling

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg som omhandlet arbeidskravet i maling, ble jeg ikke helt fornøyd med maleriet. Jeg bestemte meg dermed å lage et nytt maleri. Jeg tok dessverre ikke mange bilder, da en fort glemmer å ta bilder. Jeg er veldig glad i blånyanser, så dette ville jeg skulle være basen for maleriet. Før en startet maleprosessen, skulle en tenke på et adjektiv. Jeg tenke på havet, men samtidig ville jeg at maleriet på en måte skulle bli eksplosivt, så dette ble adjektivet jeg tenkte på. I maleriet har jeg benyttet meg av fargene; orange, hvit, blå og svart. Nedenfor er noen bilder av prosessen.

Her er det endelige resultatet. Bakgrunnen har jeg malt med vanlig penser. Jeg har også prøvd å skrape maleriet med kniv for å få en slags slitasjeeffekt. Videre har jeg blandet akrylmalingen med vann, og deretter helt farge for farge i en kopp. Dette la jeg på lerretet, og lot malingen renne utover. Jeg brukte et sugerør for å blåse malingen rundt, og dermed fikk jeg den effekten nederst til høyre på maleriet. Jeg synes denne effekten ble veldig kul!

Arbeidskrav i spikking

Vi fikk innføring i spikking under den nest siste samlingsuken. Dette er det siste arbeidskravet vi skulle gjennomføre. Det er utrolig hvor fort dette året har gått, og jeg sitter igjen med masse kunnskap og inspirasjon til hvordan jeg kan arbeide med kunst og håndverk når jeg er ferdig utdannet. Når jeg gikk på grunnskolen husker jeg hvordan vi arbeidet med sløyd. Det gikk mye i laging av skaft til både kniv og ostehøvel.

På samlingen fikk vi inspirasjon til hva vi kunne lage i forbindelse med dette arbeidskravet. Vi fikk både tremateriale og spikkekniv. Jeg bestemte jeg for å lage en skål ut av en rikule. Gjenstanden vi lagde skulle også ha utskjært dekor eller farge. Nedenfor ser du bilder av prosessen.

Når jeg var fornøyd med formen, begynte pusseprosessen. Dette var en svært tidskrevende prosess. Når jeg var fornøyd med pussingen, skjærte jeg ut dekor med spikkekniv. Nedenfor kan du se hvordan dekoret ble.

For å fremheve dekoret, valgte jeg å tilsette farge. Fargen er blandet med kaffe og egg. Jeg helte blandingen over skålen, slik at det fikk trekt ned i dekoret. Deretter tørket jeg bort det overfladiske.

¨

Deretter oljet jeg skålen med kaldpresset olivenolje. Nedenfor ser du resultatet av skålen. 

Jeg ble fornøyd med resultatet til slutt. Dette var en svært lærerik prosess. Jeg er overrasket over hvor tidskrevende det var å lage denne skålen. Dette er kanskje ikke noe jeg ville gjort ute i skolen med elevene, da prosessen var lang. Men jeg ser på dette som god læring, som jeg tar med meg videre.

Arbeid med leire med småskolebarn

Det er mange måter en kan arbeid med leire i småskolen. I hovedsak er leire og keramikk knyttet til kunst- og håndverk, men kan også gjennomføres på et tverrfaglig plan. Eksempelvis kan det knyttes opp mot naturfag, der en kan dra på forskjellige ekskursjoner, der elevene selv kan få undersøke ulike typer leire. En kan også blande inn andre fag, som eksempelvis matematikk, da elevene kan få i oppgave å måle omkrets og areal i et produkt de skal ferdigstille, samfunnsfag og religion, der elevene skal lage og utforme ulike bygninger og religiøse symboler.

Det er en del faktorer en må ta stilling til når en skal bruke leire i undervisningssammenheng. Blant annet må en tenke på økonomiske forhold, da ikke alle skoler har muligheten til å gå til innkjøp av leire, ovn og annet utstyr. En må også tenke på hvilke årstid man går til anskaffelse av leire, da leiren ikke er optimal året rundt.

Et mulig undervisningsopplegg for småtrinnet er å lage skål ved hjelp av rullede pølser av leire. For å unngå utfordringer er det viktig å gi informasjon om hvordan leiren ”oppfører seg”, og hvordan en skal oppbevare den for at den ikke skal tørke inn. Først er det hensiktsmessig å starte med en gjennomgang av utstyr, utforming og modellere gjenstanden elevene skal lage. Først må elevene lage en rund bunn til skålen. Her kan en trekke inn matematikk, da elevene laget en geometrisk figur. Videre skal elevene rulle pølser i ulike lengder for å bygge opp skålen. Her er elevene nøtt til å forske på hvor lange pølsene skal være, slik at skålen får riktig form. Når elevene har fått ønsket form på skålen, får elevene mulighet til å male og dekorere skålene sine. Videre er det mulig for glasering. Denne aktiviteten kan tilpasses ulike alderstrinn og nivå med å lage mer eller mindre avanserte skåler.

Arbeidskrav - arbeid med leire

Oppgaven gikk ut på at vi skulle lage noe som kan fortelle om en person eller en situasjon eller en følelse ved hjelp av en form som kan brukes til noe etterpå. Etter å ha søkt etter inspirasjon til hva jeg kunne lage, falt valget på en skål en kan benytte under strikking. Det er spesielt essensielt å benytte skålen når en skal strikke med mønster, da en får skilt nøstene fra hverandre ved å bruke skålen. Jeg kom fram til dette da jeg tenkte på farmoren min. Hun elsket å strikke, og produserte mengder med klær og lignende. Men hun brukte alltid å plages når hun strikket mønster med flere farger. Derfor tenker jeg skålen er dedikert til henne. Under ser du bilder av prosessen.

Jeg startet med å kjevle ut en klump leire, deretter la jeg den kjevlede leira over en skål jeg hadde hjemme. Jeg la plastikk i mellom skålen og leida, slik at jeg enkelt kunne få leiren av skålen.

Når vi hadde neste samling, tok jeg skålen med med til Alta, slik at jeg fikk stekt den. Når skålen hadde stekt ferdig, dyppet jeg skålen i glasur. Nedenfor ser du det endelige resultatet.

Øvelsene jeg hadde gjort på skolen samlingen før, var også ferdige. Nedenfor er bilde av disse.

Samlingsuke keramikk

Temaet for denne samlingsuken var keramikk. Samlingen startet med en rask innføring i ulike typer leire, verktøy og ulike utforminger. Jeg synes det var svært spennende å jobbe med leire. Jeg husker selv tilbake fra da jeg var elev at jeg likte å arbeide med leire. På denne samlingen fikk vi erfare hvordan ulike type leire "oppførte" seg, eksempelvis dens tørketid. Hvis leiren rekker å tørke mens en arbeider med den, risikerer du at den begynner å lage sprekker. Jeg ble veldig overrasket over hvor mye arbeid det var for å få det til å se bra ut. Den første øvelsen denne samlingen var å lage en maske inspirert av Kimmy Cantrell. Nedenfor ser du bilde hvordan jeg valgte å løse øvelsen.

Jeg la også farge på masken før steking, men det har jeg dessverre ikke bilde av. Når masken var klar for tørking, fikk vi lage hva vi ville. Jeg laget blant annet en stearinlysholder.

Alt i alt var dette nok en svært lærerik samling. Vi fikk også utdelt neste arbeidskrav. Oppgaven var å lage et produkt av leire, der en skal fortelle om en person eller en situasjon eller en følelse ved hjelp av en form som kan brukes til noe etterpå. Vi fikk med oss leire hjem.

Arbeidskrav: Stilhistorie

I forbindelse med dette arbeidskravet skulle vi velge å fordype oss i en kunstperiode. Jeg valgte å skrive om Barokken. I dette innlegget skal jeg gi en kort presentasjon av Barokken.

Barokken stilretning innenfor europeisk kunst fra cirka 1595 til 1750 mellom manierisme og rokokko. Barokken oppstod etter renessansen. Som andre epoker, er det svært vanskelig å tidfeste når epoken eksakt oppstod. Det avhenger ofte av hvilken kunstart og i hvilket geografiske en undersøker. Barokken startet i Italia, med Roma som utgangspunkt. Videre spredte det seg til resten av Europa. Stilretningen kom til Norge fra Danmark og Nederland sent, cirka rundt 1680, og varte til slutten av 1700-tallet.
 

Barokken kjennetegnes av overdrivelser, altså ”mye av alt” i stil- og kunstarter. Detaljene blir også viktig i denne stilretningen. Kunstnerne var svært opptatt av å dra publikum inn i verkene, og brukte derfor en rekke virkemidler for å engasjere tilskuerne. Detaljene blir like viktig som helheten. Kontraster er også et svært typisk kjennetegn i barokken. 

Arkitektur

Michelangelo er en sentral person innen barokkarkitektur. Han betegnes som overgangsskikkelsen mellom renessanse og barokk. Arkitekturen i barokken kjennetegnes blant annet av kuppelen, symmetri, aksevirkninger, bølgende fasader og søyler, men også på scenografisk utforming. Rommene var preget av sterk betoning og symmetrisk ordning. Alle enkeltdeler er planlagt til minste detalj.

Billedkunst

Barokkens billedkunst kan ses på som en reaksjon mot den anti-naturalistiske manierismen. Caravaggio og Annabale Carracci var de første som innførte en større naturalisme i billedkunsten. De tegnet gjerne etter levende modeller med en kombinasjon av kunstnerisk harmoni. Caravaggio skapte en gjengivelse av naturalismen ved bruk av vanlige mennesker, og utviklet lys- og skyggeeffekter i maleriet for å skape dramatikk i bildet.

Interiør

Barokkens kjennetegn gjenspeiles også i mølene og interiøret. Møblene var pompøse, utsmykket med gulldekor og kraftige løveføtter. Skapene hadde store kuleben, detaljerte utskjæringer og snodde søyler. Stolene var representative, og skulle så langs veggen. Stolryggen var høye og dekorative og armlenene svunget.

Bekledning

Ut fra malerier fra barokken, kan en se at menneskene blir fremstilt som storslåtte. Ludvig 14. skapte herremoten. Moten var elegant, pompøs og luksuriøs. Mennene hadde svære parykker, bar kniplingskrager og store støvler. De bar også en kårde, som var et tyngre våpen fra 1600-tallet. De hadde også ofte på seg knebukser med ulike dekorasjoner, strømper med bånd, og hadde gjerne en stor hatt med en svaiende fjær.